Knowledge based Information

Visste du at ordet "Hindu" verken finnes i vedaene eller andre hellige tekster i hinduismen?

Ordet oppstod helt tilbake rundt 1200 f.kr. Betegnelsen "hindu" ble først
brukt om folk med persisk bakgrunn som bodde øst for elven Indus også kalt Sindhu på sanskrit. På den tiden uttalte de på persisk “S” som “H” og dermed ble “Sindhu” folk kjent som “Hindu” folk. Religionen vi i dag kjenner som hinduismen, fikk dette navnet først sent på 1800-tallet under tiden da India var en britisk koloni. Opprinnelig het hinduismen Sanatan Dharma (sanskrit) Ordet sanatan betyr evig, kontinuerlig gjennomstrømning og ordet dharma betyr orden innenfor sosiale, biologiske og kosmiske rammer.
Hinduismen har ingen grunnlegger. Den ble ikke grunnlagt av en enkelt person eller profet, og baserer seg ikke på dogmatiske prinsipper fastsatt av noen få mennesker.

Har kosmos en begynnelse og en slutt?

  • I hinduistisk kosmologi, er universet syklisk skapt og ødelagt. Dypt forankret i tekstene til hinduistisk litteratur, inkludert Vedaene og Puranas, er troen på tid er delt inn i fire epoker eller Yuga.
  • De fire tidsepokene har skaperen Brahma skapt, og etter hver epoke kommer pralleya (dommedagen) der ødeleggeren Shiva ødelegger tilværelsen for å få slutt på vondskap og urett som forekommer i hver epoke.
  • Første epoke  kalles Satyug (Sannheten), i denne perioden var alt fint og harmonisk.
  • Den andre perioden kalles Treta (menneskeheten) der det begynte å bli litt ustabilitet. Da steg Guden Vishnu ned på jorden i form av Rama og ødela Ravan (demonkongen av dagens Sri Lanka, det samme som Satan).
  • Den tredje epoken heter Dvapar og da kom Vishnu i form av Krishna for å veilede folk riktig, og forklare hva karma er.
  • Den siste perioden heter Kalyug der verden har blitt kaotisk og kommet ut av kontroll fordi folk har begynt å gli bort fra Gud. Når det verste skjer, sies det at Vishnu skal komme i form av Kalki. Etter denne perioden skal Mahapralleya, verdens undergang, finne sted.

Finnes det én Gud, eller guder, en høyere virkelighet, eller noe annet som på ett eller annet vis overskrider det vi tenker på som den naturlige verden?

  • I hinduismen er det guddommelige en enhet. De fleste hinduer tilber bare en Gud, likevel finnes det tusenvis av Guder i hinduismen. De forskjellige gudene er ulike former av en formløs Gud, nemlig Brahman. Brahman har i hovedsak en trefoldig form.
  • Først og fremst er han Brahma som er skaperen av alt.
  • Deretter Vishnu som er opprettholderen. 70 % av hinduene tilber ham.
  • Hans siste form er Shiva som er ødeleggeren. 28 % av hinduene tilber ham.
  • De indiske gudene kan ha både mannlige og kvinnelige former. 2 % av hinduene tilber Shakti som er ulike manifestasjoner av Gudinnen.
  • Hinduismen er et spesielt livssyn fordi den på sett og vis er monoteistisk, polyteistisk og panteistisk.

Hvordan ble mennesket til?

  • Brahma skaper mennesker og alt liv. Alle forskjellige arter kommer fra forskjellige deler av Brahmas kropp. Han skapte mennesket som det første av dyrene og det sterkeste. Han skapte dem fra hans egen sjel. En av historiene nevner at Brahma deler seg i to for å skape mann og kvinner.
  • Mytologisk sett ble mennesket utviklet gradvis fra enkle skapninger til mer kompliserte. Det gjenspeiles med de ulike avatarene. Avatarene er nedstigningene av Gudene. Gudene tar altså fysisk form for å kommunisere med menneskene.
    Vishnu åpenbarte seg først som en fisk og etter hvert som evolusjonen utviklet seg kom han i flere forskjellige former.
  1. Skilpadden Kurma
  2. Villsvinet Varaha
  3. Menneskeløven Narsimha
  4. Dvergen Vamana
  5. Parshurama
  6. Prins Rama
  7. Krishna
  8. Buddha
  9. Kalki – skal komme når den nåværende KLAI YUGA tar slutt.

Hvordan ser dere på kvinner og menns forhold til hverandre, og deres roller i samfunnet?

  • I følge vedaskriftene i hinduismen har kvinner og menn ulike roller og ansvar i samfunnet. Guder og gudinner er gift på samme måte som menn og kvinner.
  • Gudinnene er like viktig som Gudene. Dette setter hinduismene i en særstilling blant de store verdensreligionene.
  • Blant våre gudinner er Durga, Lakshmi, Sarswati, Tredevi og Mahadevi.
  • India har et veldig tradisjonelt samfunn, men mye er i ferd med å endre seg.
  • India er en av de første landene i verden hvor en kvinne har hatt en viktig politisk posisjon. Indira Ghandi var enke og ble statsminister i 1966.

Har mennesker en sjel eller en ånd?

  • Hinduer er overbevist om at alle levende vesener har en evig sjel, som de kaller Atman.
  • De tror at sjelen vandrer videre til en ny eksistens, omtrent som når noen kler av de gamle klærne og tar på seg nye.

Er mennesket i utgangspunktet gode, onde, begge eller ingen av delene? Hva er det høyeste målet et menneske kan håpe å oppnå?

  • Mennesker er verken gode eller onde. I hinduismen tror vi på karma, som innebærer at dårlige handlinger resulterer i negative konsekvenser, enten i dette liv, eller i det neste. Gode handlinger resulterer i gode konsekvenser.Hinduismen har fire felles menneskelige levemåter.
  • Dharma – er den evige verdensordenen. Verdensordenen viser seg i alt det levende på jorda. Det er snakk om en hellig orden der alt henger sammen og alle delene er avhengig av hverandre. Menneskene må hjelpe til for å opprettholde dharma og alle har derfor sine plikter som de må utføre for at verdensordenen ikke skal bli ødelagt.
  • Samsara – som er rekken av gjenfødsler. Alt levende, både planter, dyr og mennesker dør og fødes på nytt.
  • Karma – Loven om handlinger og følgene av dem. Når et menneske eller et dyr blir født er det nye livet resultatet av et tidligere liv som fortalt tidligere.
  • Moksha – Dette er det høyeste målet et menneske kan håpe å oppnå.
    Vi kan oppsummere det som: Hinduer tror at sjelen (atman) fødes på nytt i en uendelig rekke av gjenfødsler (samsara).
    På grunn av karmaloven vil alt man gjør, påvirke både dette livet og nye gjenfødsler.
    Målet for de fleste hinduer er å bryte ut av alle gjenfødsler, dette er moksha.
    Slik at sjelen (atman) blir ett med verdenssjelen Brahman.

Har mennesket en særstilling i naturen, som kanskje gir det en særlig råderett, ansvar eller forpliktelse ovenfor naturen og andre arter? Hva skiller mennesket fra andre dyr?

  • Mennesket er mer utviklet enn andre dyr. I hinduismen er man veldig opptatt av å ta vare på naturen og dyrene. Blant annet fordi vi tror på reinkarnasjon, og selv kan bli gjenfødt som dyr.
  • Kyr har en spesiell rolle i hinduismen. Kyrene gir oss mye gjennom hele livet sitt. Hinduer har alltid vært vegetariske. Kuen gir oss blant annet melk som er næringsrikt og kan anvendes i store deler av kostholdet. Gjennom melken får vi også yoghurt og smør. Derfor mener hinduer at man ikke bør drepe eller spise kuer.
  • Dette kan tjene som et bilde på hvordan hinduer oppfatter andre arter og nødvendigheten av å finne et samspill mellom mennesker, naturen og dyr.

Når og hvordan blir man innviet i deres livssynsfellesskap?

  • Hinduismen har ikke noen begynnelse eller slutt. Den har alltid vært der, og vil alltid være der. Man blir derfor ikke innviet i hinduismen, men vi har ulike faser i livet som blir markert med forskjellige ritualer som for eksempel ekteskap.
  • Helt fra barna er små begynner de å lære om hinduismen gjennom foreldrenes tro og levemåte. De forteller ofte historier om gudene og tar dem med når de skal gjøre sine religiøse ritualer, enten det er hjemme eller på tempelet. På den måten begynner man allerede som liten å få god oversikt over religionen.

Hvem regnes som deres livssynssamfunns øverste leder?

  • I hinduismen har vi ingen ledere.
  • Men vi har Pundit eller Guru som er en lærd eller lærer for alle felt av kunnskaper i hinduismen, særlig de vediske skriftene, hinduistisk filosofi eller sekulære fag som musikk.

Pundit eller Guru er personer som blir sett på som viktige, men de er på ingen måte ledere eller etterkommere av noen Gud.

Finnes det eksperter som kan bistå med sjelesorg, trøst og betryggelse?

  • I hinduismen har vi ingen ledere.
  • Men vi har Pundit eller Guru som er en lærd eller lærer for alle felt av kunnskaper i hinduismen, særlig de vediske skriftene, hinduistisk filosofi eller sekulære fag som musikk.

Pundit eller Guru er personer som blir sett på som viktige, men de er på ingen måte ledere eller etterkommere av noen Gud.

Er det noe man må tro eller gjøre, eller avstå fra å tro eller gjøre, om man skal kunne være en del av deres livssynsfellesskap?

Hinduismen er ikke en religion med mange påbud og forbud, som forteller folk hva som er rett og galt.

Hinduer spiser likevel ikke kyr.

Hva betyr ekteskapet for dere?

  • Ekteskap er viktig. I India har man en ansvarsfordeling, hvor unge menn og kvinner har sine plikter å utføre. Som å ta seg en utdannelse. Når de kommer i gifteklar alder har foreldrene funnet en person de skal gifte seg med eventuelt foreslår de personer for sine barn.
  • Det er veldig viktig at man gifter seg utenfor familien.

Hvordan forholder deres livssyn seg til sex?

  • Sex skal foregå innenfor ekteskap, og det å få barn i ekteskapet er en plikt.
  • Sex er imidlertid også til glede. Den gamle teksten Kama Sutra viser at man i India lenge har hatt avanserte tanker rundt dette. Teksten handler likevel ikke bare om sex.

Homofili Hinduismen?

  • Homofili er ikke behandlet i hindulitteraturen.
  • Det er ikke uvanlig å se menn som viser stor fysisk intimitet mot hverandre i India, men det er mer som et utslag av at kjønnene lever relativt separat i dagliglivet, at de fleste har venner mest av eget kjønn, enn at det er utslag av undertrykt homofili.
  • Homofili er på den annen side ikke er noe særlig fordømt – men trolig ikke fordi det er direkte akseptert, heller fordi det ikke er tematisert.

Det kan jo endre seg når bredere lag av hinduistiske samfunn blir mer påvirket av Vesten; først da får man se hvordan de egentlig reagerer.

Kilder: Professor Hanna Havnevik

Hvordan ser dere på andre livssyn?

  • Vi hinduer mener at det er en god ting å holde seg til den religionen man blir født inn i. Det er ikke én riktig måte å leve og tenke på som alle i verden må følge.
  • Det er uproblematisk å ha venner med andre livssyn.

Hva er kunnskap, og hvilke kilder til kunnskap finnes det?

Det er mange forskjellige kilder til kunnskap.

Erfaring, fornuften og hellige tekster.

Det er mye kunnskap å hente i vedaene og andre tekster.

Hvordan forholder deres livssyn seg til vitenskap?

Vi har stor tro på vitenskap, og hinduisme og vitenskap går godt overens. For eksempel passer evolusjonslæren og avatarlæren godt sammen. Vishnu har tatt bolig i stadig mer avanserte dyr etter hvert som de har utviklet seg, for å ha kontakt med skapelsen.

(Tanken om at universet blir skapt og til sist ødelagt passer godt med big bang-teorien)

Kan man selv, som individ eller lekmann, søke kunnskap gjennom meditasjon, bønn, refleksjon eller i hellige tekster, eller trenger man veiledning?

I hinduismen er det tradisjonelt brahmanene som har forvaltet de hellige tekstene og vært åndelige ledere. Yogier er også åndelige veiledere.

Gjennom livet har man ulike forpliktelser i de ulike fasene. Da skal man konsentrere seg om dem.

Først når man er gammel og går inn i den siste fasen har man anledning til å vie seg til åndelig søken, og strebe etter å oppnå moksha.

I hvilken grad ønsker deres livssynssamfunn å påvirke eller delta i det politiske liv?

Vi hinduer er opptatt av å påvirke samfunnet i positiv retning. Det kan man for eksempel gjøre blant annet ved å bruke stemmeretten sin og respektere andre sin tro.

Bør livssynssamfunn motta støtte fra staten?

Vi har bygget vårt tempel og klart oss selv uten støtte fra staten, eller med veldig lite støtte fra staten. Men det er ikke noe galt ved at staten gir støtte til livssynssamfunn.

Vi får årlig drift tilskudd basert på antall medlemmer og det er vi veldig takknemlig.

Har dere noen spesielle symboler knyttet til deres livssynssamfunn?

Aum-symbolet er viktig. Dette tegnet brukes ofte i utsmykninger og representerer en lyd.

De tre statuene av Brahman, Vishnu og Shiva er også viktige og representerer trimurti, den trefoldige guddommen. I vårt tempel har vi slike statuer som er produsert i India og hentet hit.

DE FIRE HENDER

Representere de fire menneskelige levemåtene.

  1. Dharma -rettferdig skjebne.
  2. Karma –begjære og kjærlighet.
  3. Artha –rikdom.
  4. Moksha –frigjøring  fra gjenfødelsens rundgang.

Tallene: tallene har enorm betydning i hinduismen.

  • Den geniale metode for å uttrykke alle mulige tall på et sett med ti symboler dukket opp i India. Eksempelvis noen av tallene som symboliserer følgende:
  • 3 -Lyden AUM, 4 -Vedas, 5 -Elementer, 9 -Ni planeter I Hindu astronomi, og symbolsk til gudinne Durga, 10-Symbolsk to tempelfestivaler

MAT

  • Ifølge Hindutro er Maten tredelt.
  • – The Bhagwad Gita, 17.7
  • SATWIK: At mat som øker holdbarheten, renhet, styrke, helse, glede og munterhet, som er velsmakende og oljeholdige, betydelig og behagelig, er kjære til Sattwic (rene) personer.RAJASIC: Matvarer som er bitter, sur, salt, meget varm, bitter, tørr og brenning er produktive av smerte, sorg og sykdom. 9
  • TAMSIC: Det som er foreldet, smakløst, råtten, er maten
  • ANNAPOORNA DEVI
  • Annapoorana from sanskrit språk betyr giver av mat og næring og er den hinduistiske gudinnen for næring. Anna betyr “mat” eller “korn”. Purna betyr “full, komplett og perfekt”.

Har mennesker fri vilje, og er vi helt eller delvis ansvarlig for våre egne handlinger?

Mennesket er først helt fritt når det oppnår moksha, løsrivelse, og blir en del av Brahman.

Men vi har friheten til å velge å gjøre gode eller dårlige handlinger. Dette får karmiske konsekvenser, for eksempel i form av gode eller dårlige gjenfødsler.

Hva bør vi bygge våre lover, verdier og normer på?

I India er vi veldig opptatt av å følge tradisjoner og Dharma. De vediske tekstene, som for eksempel Mahabharata, forteller at man må gjøre sin plikt selv om det er ubehagelig og man ikke har lyst.

Ikke alle tradisjoner er like bra. Kastesystemet er et eksempel på det, og det er nå forbudt i India.

Hva står sterkest av likeverd- og likhetsprinsippet, og hva er forholdet mellom dem?

Kvinner og menn er like mye verd. Gud viser seg i kvinnelige og mannlige former for eksempel. De er likevel forskjellige og har ulike roller.

Hva skjer med oss når vi dør?

I hinduismen tror vi på en evig sjel (atman) som lever videre når vi dør og tar bolig i nye former. Det kalles reinkarnasjon, eller sjelevandring.

Vi kan ta mange slags former når vi dør, ikke bare menneskelige.

Hva slags forhold har deres livssyn til julehøytiden?

  • Gud bor i hjertet av alle levende vesen uansett rase, farge, kaste eller religion.
  • Guddommelige kan vise seg i mange former, men det er bare en Gud. Gud har utallige navn og det spiller ikke noen rolle hva man kaller Gud.
  • Forskjellige religionene er veier som fører til det samme mål, lik mange stier leder til toppen av fjellet.
  • Hinduismen er inkluderende religion og respekterer alle tradisjoner. En inkluderende religiøs identitet har et uproblematisk forhold til mangfold.
  • Hinduer tro på at hele verden er en stor familie og alle mennesker i et frelsesperspektiv er like.
  • Gud kan være til sted overalt, også i alle levende vesener, selv om det normalt ikke er mulig å oppfatte Gud med menneskets sanser.
  • Tilbedelse av Gud og tro på hans tilstedeværelse i hans bilde eller statue betraktes som en av de viktigste støtte for åndelig realisering.

Hva slags syn har deres livssyn på Jesus?

  • Guddommelige kan vise seg i mange former, men det er bare en Gud. Gud har utallige navn og det spiller ikke noen rolle hva man kaller Gud.

Hvilke ritualer markerer overgangen mellom ulike livsfaser i deres livssynssamfunn?

  • Puja når man fyller år?
  • Ekteskap?
  • Puja ved graviditet? Babyshower på tradisjonelt vis?
  • Døden? Antimsanskar?

Hvilke høytider er viktigst for dere, og hvorfor?

MAHASHIVRATRI

Mahashivratri, minnes om Gud Shivas fødselsdag og brylløpsdag. Mange hinduer besøker templet og deltar i felles feiring og puja. Mange hinduer faster denne dagen.

HOLI

Holi er en vår og morsom høytid, der mange brenner bål (i India) og spruter farget vann eller kaster fargepulver på hverandre. Holi blir blant annet feiret for Gud Krishna og Radha Rani.

RAMNAVMI

Ramnavmi feires til minne om fødselsdag av Gud Rama. Mange besøker templet på Slemmestad og deltar i felles feiring og puja. Mange faster på denne dagen.

KRISHNA -JANAMASHTAMI

Krishanjanamashtmi feires til minne om fødselsdag av Gud Krishna. Mange besøker templet på Slemmestad og deltar i felles feiring og puja. Mange faster på denne dagen.

DIWALI

Diwali, den hinduistiske festivalen av lys, er den mest populære av alle festivaler fra Sør-Asia. I hovedsak er festivalen tilknyttet til når Gud Rama ble konge, men den er også til minne om da Gudinne Lakshmi giftet seg med Gud Vishnu.

Festivalen feirer seieren gode over det onde, lys over mørket og kunnskap over uvitenhet, selv om de faktiske legender som går med festivalen er forskjellig i ulike deler av India. Uavhengig av mytologiske forklaringen man foretrekker, hva festivalen av lysene egentlig står for i dag er en igjen av håp, en fornyet satsing på vennskap og goodwill, og en religiøs feiring av det enkle, noen ikke så enkelt og gleder i livet. I tillegg Business folk ser på det som en gunstig dag for å starte et nytt regnskapsår grunn av festivalens tilknytning Lakshmi, gudinnen for rikdom.

Fleste deler gaver og søtsaker og tenner lys inn og utendørs.

Ghanta eller Ghanti (Bjell)

Bjeller er en av Indias eldste religiøse instrumenter. Lyden av Ghanta (Bjellen) sprer den vakre herlighet og storhet av Bhagwan (Guden). Disse himmelske lydene har makt til å vekke de indre vibrasjonene av ‘atma’ (sjelen) og gi energi til den. Bjellelyden drukner alle dagligdagse -og ondetanker og følelser samtidig inspirerer fromme, guddommelige følelser.

Hinduer tror at gudene forblir/åpenbarer i Mandir der bjeller (Ghanta) blir ringt. I Mandir er bjeller vanligvis hengt i området/passasjen foran det indre alteret. Troende ringer dem som en påkallelse til de guddommelige om å lytte til deres bønn (prarthna) og bli velsignet. Bjellens ringing før Arti er å minne hengivne om at avsluttende bønn (‘Arti darshan’) har startet. Når Ghanta er ringt under Arti med en bestemt rytme, har dens lyd (‘mangal naad’) makt til å fokusere det vandrende og hyperaktive sinnet på selve Guden og betydning og følelser av Artis tekster. Under Arti gir bjellens lyd åndelige følelser og avstresser kroppen fra dagen stress.

Deepak/Diya

Ilden regnes som det mest fromme elementet i hinduismen. Det regnes som en kilde til varme, lys (evig) og rensing av sinnet. Deepak, den hellige flammen, er en representasjon av Ilden og er en viktig del av hindu puja. Den symboliserer det høyeste guddommelige lyset til Bhagwan (Gud). Alle anledninger i hinduistiske tilbedelsesritualer begynner med opptenningen av en Diya. Så bønnfaller vi om velsignelser fra guden: ‘O Gud! Velsigne oss med guddommelig lys, og måtte hellighetslyset gjennomsyre vårt sinn og hjerte.’

Enhver hindu streber etter det evige lyset av kunnskap og frihet fra uvitenhetens mørke. Og med disse edle følelser tenne den hellige flamme på hver ny dag.

Arti

Arti betyr slutten av Puja. Arti er en salme som synger sammen med familien/hengivne der vi roser vår Gud og lover å følge hans lærdommer.

Etter å ha sunget Arti, blir Prasaad velsignet av Gud og distribuert blant samlingen av hengivne og familiemedlemmer.

Prasaad

Prasaad er vårt offer til vår Gud, og det kan være frisk frukt, nøtter og hjemmelagde søtsaker som indiske mithais o.l. Prasaad er plassert foran våre guddommer i begynnelsen av puja og etter puja er over og vår Gud har spist (symbolsk) / velsignet offergaver, blir det den hellige mat av Gud som deretter distribueres og spises sammen av hele familien / samling. Og ved å gjøre det blir alle velsignet av Gud!

What is Yagya?

The meaning of Yagya also known as “Havan” is not confined to this sacrificial ritual. It has a much wider and deeper meaning. The word yagya is derived from the Sanskrit verb yaj, which has a three-fold meaning: worship of deities (devapujana), unity (sangatikarana) and charity (dana). For detailed answer please check here

What is Yagya?

The meaning of Yagya also known as “Havan” is not confined to this sacrificial ritual. It has a much wider and deeper meaning. The word yagya is derived from the Sanskrit verb yaj, which has a three-fold meaning: worship of deities (devapujana), unity (sangatikarana) and charity (dana).

A yagya is one of the oldest rituals in Sanatan Dharma to propitiate the deities. Yagya encompasses the attributes of welcoming (satkãr), altruism (upkãr) and unity (‘sangathan’). Its foremost meaning is “to give”.

Yagya as a rite is defined as offering oblations into the fire in the name of Gods (‘devas -devatoddeshena havistyagah’) while specific mantras are being chanted. The presiding yagna deity (‘yagnasya devam’) of the yagna is Agni (Fire God) as cited in Rig Veda’s first mantra. Agni readily secures the welfare of all.

How to prepare and perform Yagya

The platform for performing the yagya fire is known as ‘vedi’. The pit into which the oblations are offered is known as kund. The wood that is used as faggots (‘samagri’) is obtained from specified trees only, such as:

  • Ashvattha (Ficus religiosa)   Palash (Butea frondosa)        •  Khadira (Acacia catechu)
  • Nyagrodha (Ficus indica)   Shami (Prosopis specigera).

 

 

The shami tree is spiritually significant, regarded as ‘agni-garbha’(mother of fire). The ladle to pour ghee into the fire is known as Agnihotra havani, made of vaikankata wood (Flacourtia sapida).

The person who sponsors the yagya is known as ‘yajaman’. The chief brahmin pandit conducting the rites is known as ‘hotra’ or ‘adhvaryu’. He may be helped by another pundit who chants ‘strotas’. He is known as ‘prati-prasthatru’ or ‘udgatru’.

While performing the yagya ritual itself, the officiating pundit requests the devotee –yajaman (person who sponsors the yagya ) offer ahuti (samagri) to the deity and to utter ‘idam na mamah’, meaning this is not mine it is Yours.

In physical terms, Yagya (homam, havan or agnihotra) is a process of herbal sacrifices in holy fire aimed at the finest utilization of the subtle properties of sacrificed matter with the help of the thermal energy of fire and the sound energy of the mantras. This is only the outer physical process or ritual of Yagya, which has scientific importance and beneficial effects. Modern scientific research has also shown significant therapeutic applications of Yagya and also affirmed its potential in purification of environment.

Literally speaking, Yagya means – selfless sacrifice for noble purposes. Sacrificing ego, selfishness and material attachments and adopting rational thinking, humane compassion and dedicated creativity for the welfare of all – is indeed the best Yagya which should be performed by all human beings.

The philosophy of Yagya teaches a way of living in the society in harmony, a living style to promote and protect higher humane values in the society – which is indeed the basis of the ideal human culture.

When to perform Yagna 

Yagnys can be performed on numerous occasions such as for prosperity (‘Lakshmihom’), for peace (‘Gãyatriyag’), before moving into a new house (‘Vãstuyãg’) etc. The most known yagna is performed during Hindu marriage rites, with the Agni deity acting as a witness to the marriage vows (‘Lagnayãg’).

What is the importance of Yagya & its scientific benefits 

Yagya assumes great importance in today’s hectic world where we are facing threatening challenges of viral infections, psychological disorders, dreadful diseases and unabated air-water-soil pollutions.

Yagyas have been scientifically proved to purify the environment and sanctify the atmosphere. Yagna eradicates all sins and purifies the performer of the yagya. It bestows strength and vigour in the performer of yagya by sanctifying the food he eats, the water he drinks and the air he breaths. It induces health and happiness, and increases wealth. When you give ‘ahuti’, the possessive ‘mamah’ meaning mine is eradicated, ego (‘ahamkãr’) is then destroyed.

Therefore, by performing Yagya, Sanatan Dharma encourages that one should forsake his/her self-centeredness which means offering oneself in the service of others.

Experimental studies and researches also show that the incidence of physical ailments, weakness, illness and disease are reduced in the houses, where the Havan (Agnihotra) is frequently performed because it creates a peaceful, pure, healthy and clean atmosphere. It also rejuvenates the skin, renews the brain cells, purifies blood, decrease weakness and prevents growth of pathogenic organisms.

The teaching of Yagya

Yagya inspires us to imbibe its five idealistic qualities in our life.

  1. Fire has the characteristic of always being hot and bright. We are inspired to lead bright, radiant, active lives like fire, full of wisdom and brilliance.
  1. The flame of fire always goes upwards. One may apply any amount of pressure but its flame never goes downwards. It teaches us that despite immense pressures of fear and temptations our flame of wisdom, and foresight should ever be kept-alight and up-turned.
  1. Anything coming in contact with fire becomes fire itself. We should also have such a quality of excellence in our character, so that any one coming in our contact may become refined.
  1. Fire accumulates nothing. Whatever is offered in the fire is vaporized. It is scattered throughout in the atmosphere and becomes universal. We should also not accumulate possessions for our selfish ends but utilize all our resources and qualities for advancing the good of the people. We should be generous and lovingly kind.
  1. The residue of fire is ashes.

Ultimately physical forms of all human beings are going to be reduced to a handful of ashes. The idea behind applying (ashes of Yagya) on the forehead is that man should always remember the inevitability of death and utilize each and every moment of his life in the best possible manner.

A man is truly blessed if he imbibes these teachings in his daily life by performing symbolic worship in the form of Yagya / Havan.

Hva skjer med oss når vi dør?

Opphører vår eksistens ved døden? Har våre handlinger i dette livet konsekvenser for vår skjebne i et eventuelt liv i det hinsidige?

Hvordan blir man innviet i vårt fellesskap?

Hvordan foregår innvielsen i vårt fellesskap? På hvilket tidspunkt skal barna introduseres for vårt fellesskaps lære, prinsipper og leveregler? I hvilken alder blir man offisielt innlemmet i vårt fellesskap?

Hva bør vi bygge lovene våre på?

Hvor bør vi hente verdiene våre fra? Og hva bør vi bygge våre normer, regler og lover på?

Har mennesker fri vilje?

Er mennesker i stand til å treffe frie valg? Er vi helt eller delvis ansvarlige for våre handlinger? Eller er alt, inkludert hva vi sier og gjør, forutbestemt?

Hvilke symboler bruker vi?

Har vårt samfunn noen særlige symboler vi benytter oss av? Hva er betydningen deres? I hvilke sammenhenger blir de brukt?

Bør vi motta støtte fra staten?

Bør staten gi støtte til tros- og livssynssamfunn som vårt? Eller er det viktig at tros- og livssynssamfunn er selvfinansierte og økonomisk uavhengige?

I hvilken grad ønsker vi å delta i det politiske liv?

Hvordan forholder vi oss til politikk? Er det områder hvor vi mener det er viktig å engasjere oss for å påvirke politikken i den retning vi mener er riktig? Hvordan forholder vi oss til medlemmer som er aktive innen politikken?

Kan lekmenn søke kunnskap på egen hånd i vår tradisjon?

Kan man som lekmann selv søke kunnskap innenfor vår tradisjon, eller trenger man veiledning fra eksperter? Er det tilrådelig for lekmenn å gå direkte til de hellige tekstene, eller søke innsikt gjennom bønn, meditasjon og selvstendig refleksjon? Eller er det en fare forbundet med denne formen for alenegang?

Hvordan forholder vi oss til vitenskap?

Hvordan forholder vi oss til vitenskap? Finnes det eksempler på at vitenskapelige teorier strider med vår tradisjons lære?

Har mennesket en forpliktende særstilling i naturen?

Har mennesket en særstilling i naturen? Gir dette oss i så fall et særlig ansvar for å ta vare på dyrene og naturen omkring oss?